Programkomiteen hadde gjort et godt arbeid med å finne innledere som belyste temaet på en interessant og relevant måte.
Selvmedfølelse og selvomsorg
Lene Berggraf er skolepsykolog med erfaring fra flere skoler i Buskerud. Hun mener vi litt for ofte assosierer psykisk helse med sykdom, og at vi dermed distanserer oss fra begrepet. Hun er opptatt av å fremheve de mer allmenne og hverdagslige assosiasjonene til psykisk helse. Vi bør være mer opptatt av helseaspektet, og mindre av sykdom, mener hun. God psykisk helse er f.eks. det å ha det bra med seg selv og omgivelsene.
Målet for Lene er at elevene skal bli utrustet med noen grunnleggende strategier til å ta bedre vare på den psykiske helsen sin. Selvmedfølelse, eller det å være sin egen beste venn og støtte, er grunnsteinen i disse strategiene.
Hvorfor er psykisk helse viktig
Lene drar paralleller til utviklingen arbeidslivet når hun utdyper hvorfor psykisk helse er så viktig. På samme måte som god psykisk helse på arbeidsplassen fremmer trivsel, og dermed produktivitet, er den også en forutsetning for læring og livsmestring hos barn og unge.
Hvordan vi presterer har ofte med hvilke følelser vi har i forhold til oss selv eller oppgaven. Følelser påvirker læring, positivt eller negativt, de er derfor en del av pedagogikken.
Slutt med drittslenginga!
God psykisk helse henger sammen med å finne sitt jeg, sin identitet – også den seksuelle. Derfor hadde Kubenseminaret invitert Eirik Aimar Engebretsen fra Rosa Kompetanse.
Eirik Aimar Engebretsen tok utgangspunkt i opplæringslovens paragraf 9a og retten til et godt skolemiljø i sitt innlegg. Han refererte til ulik forskning blant ungdom som er homofil eller som er usikker på egen kjønnsidentitet. Funnene peker entydig på at det oppleves som like belastende å være i et miljø der skjellsord om legning og kjønnsidentitet blir brukt på generell basis, som å bli mobbet direkte.
Så selv om en skole kan skilte med lite eller ingen mobbing, kan en løs omgang med ord som Homo, soper o.l. hos medelever være svært ødeleggende.
Voksne gjør en forskjell
Eirik mener at voksne kan gjøre en forskjell. På de skolene hvor de voksne har en åpen, tålmodig, lyttende og aksepterende holdning, har mobbing og trakassering - også den verbale - dårligere kår. Han peker også på at god kunnskap hos skoleansatte om kjønnsidentiske spørsmål er en positiv faktor. At det snakkes positivt om LHBT (lesbisk/ homofil/ bifil/ transseksuell) bidrar også til et tryggere og mer inkluderende skolemiljø.
Nulltoleranse overfor "kjønnede" skjellsord; å snakke positivt om kjønns- og seksualitetsmangfold; å vise til ressurser som kan hjelpe de unge (se ramme); å være forsiktig med å dele inn i kjønnsdelte grupper er alle sammen faktorer som bidrar positivt mot ekskludering, mobbing og det å føle seg annerledes og utenfor.
